Norsk industri har flere innvendinger mot EUs nye karbonavgift CBAM

Høyre mener EUs karbonavgift CBAM kan bli et kinderegg for norsk industri. Også klimaministeren er positiv. NHO, LO og Norsk Industri peker imidlertid på flere sider ved ordningen som skaper usikkerhet for norsk konkurransekraft globalt.

Hydro driver et av Europas største aluminiumsverk på Karmøy, og produserer blant annet lavkarbonaluminium. CBAM kan gi slike produkter en konkurransefordel i det europeiske markedet, men Norsk Industri frykter de kan tape konkurransefordeler utenfor EU med CBAM.
Hydro driver et av Europas største aluminiumsverk på Karmøy, og produserer blant annet lavkarbonaluminium. CBAM kan gi slike produkter en konkurransefordel i det europeiske markedet, men Norsk Industri frykter de kan tape konkurransefordeler utenfor EU med CBAM.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Elisabeth BergskaugChristina Kullmann Five

Før jul ble EU enige om prinsippene for det som populært er kalt en karbontoll, med navnet Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Det gjenstår noen formelle avstemninger før mekanismen er vedtatt, men det er enighet om å innføre den fra 2026.

EU kaller ikke selv CBAM for en toll. Mekanismen fungerer ved at ikke-EU bedrifter som eksporterer til EU, kjøper karbon-sertifikater som koster det samme som EUs CO2-pris. Dersom bedriften kan vise at den allerede har betalt en like høy karbonpris hjemme, eller at varene de selger er produsert uten utslipp, slipper de å kjøpe sertifikater. 

Hvis industri med høye utslipp flagger ut fra Norge eller EU på grunn av høy CO2-pris, kalles det karbonlekkasje. Formålet med CBAM er å unngå at EU-bedrifter taper industri på denne måten, og at de generelt taper konkurransen mot bedrifter i andre land der det er gratis eller mye billigere å slippe ut CO2. CBAM er også et klimatiltak, da EU vil at det skal få flere land til å innføre CO2-prising for å slippe å kjøpe sertifikater. 

I første omgang er det kun jern, stål, aluminium, sement, mineralgjødsel, hydrogen og elektrisitet som er omfattet ordningen, men EU ønsker å utvide den på sikt. EU velger å starte med noen få varer fordi det er lettere å ilegge karbontoll på relativt homogene varer enn på mer sammensatte.

CBAM kort forklart

CBAM er en del av en større pakke (Klar for 55) som skal bidra til at EU oppfyller Paris-avtalens mål om klimanøytralitet innen 2050 og EUs mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Formålet med mekanismen er å hindre karbonlekkasje, det vil si at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal være et supplement til EUs kvotesystem (EU-ETS).

Mekanismen skal gjelde ved import av varene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål og aluminium, til EUs tollunion. Mekanismen skal ikke gjelde for varer fra Island, Liechtenstein, Sveits og Norge. Det betyr at norske bedrifter ikke trenger å betale for karbon-sertifikater under CBAM når de selger produkter til EU.

 

 


Kilde: Regjeringen

NHO, LO og Norsk Industri frykter for Norges globale konkurransekraft 

Altinget har spurt NHO, LO og Norsk Industri hva CBAM kan bety for norsk industri. 

LO sier mekanismen kan bidra til å styrke norsk og europeisk konkurransekraft hvis den fungerer godt, men har noen betenkeligheter. NHO mener viktige elementer må på plass for at virkemiddelet skal fungere optimalt.

Vi tror ikke CBAM vil fungere like godt for de som produserer i Europa og selger til tredjeland

Are Tomasgard
LO-sektetær

Blant de tre er Norsk Industri mest kritisk, men de deler alle noen felles bekymringer: 

– Det ser ut til at CBAM vil fungere godt for europeiske bedrifter som produserer og selger i det europeiske markedet. Vi tror ikke CBAM vil fungere like godt for de som produserer i Europa og selger til tredjeland. Dette er viktig for de norske bedriftene som produserer for et globalt marked, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Altinget. 

Anne Margrethe Lund, direktør for NHOs Brussel-kontor, sier at CBAM på sikt skal erstatte frikvoter og CO2-kompensasjon, to ordninger som har vært viktige for å opprettholde europeisk konkurransekraft i det globale markedet når CO2-prisene hjemme har vært høye.

– Per nå foreligger det ikke en alternativ ordning som tar hensyn til bortfallet av frikvoter og CO2-kompensasjon. Vi er tydelige på at en slik eksportløsning må etableres før disse ordningene fases ut, sier Lund til Altinget. 

Kommisjonen skal se på dette når CBAM testes ut i en overgangsperiode fra oktober 2023 og frem til offisiell innføring i 2026. 

– Det er positivt, men det bidrar likevel til mye usikkerhet for de rammede bedriftene. Det er svært uheldig, mener Lund. 

Professor i samfunnsøkonomi og spaltist i Altinget Knut Einar Rosendahl har tidligere skrevet at EU-kommisjonen ønsker å fase ut gratiskvoter fordi ordningen har mange negative sider. Gratiskvotene fungerer i praksis som en indirekte produksjonssubsidier, og EU ønsker ikke å subsidiere utslippsintensive varer på lang sikt.

Les også

Deler industriens bekymringer – men ser også muligheter 

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) deler organisasjonenes bekymring.

– De som har Europa som destinasjon får en beskyttelse gjennom CBAM. Men hvis du har Latin-Amerika som destinasjon, kan du få en ulempe. Det er en problemstilling som er kjent, og som det jobbes med å finne en løsning på, sier han til Altinget. 

Han ser også flere muligheter for norsk næringsliv. 

– Europa har satt fart på omstillingen, med batterier, havvind, karbonfangst- og lagring og grønn skipsfart som er ting vi driver med i Norge. I tillegg til at EU vil ha mer av dette, vil de ha mer av det fra «venner» på grunn av bruddet med Russland og økende skepsis til Kina. CBAM forsterker denne fordelen, sier Eide.

Bård Ludvig Thorheim (H) sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han mener det er underkommunisert hvor viktig CBAM kan bli for næringslivet, og omtaler det selv som et «kinderegg» – der både klima, arbeidsplasser og konkurransekraft vinner. 

– Det er en fordel å være i front på klima, og utvikle grønn industri som kan selges til andre, for det blir fort dyrt å produsere på gamlemåten, sier Thorheim til Altinget.

Han erfarer at både USA og Kina er «overraskende» positive til CBAM, og viser til at de også kan dra fordeler av systemet hvis de nå investerer i grønn omstilling for fullt. Thorheim mener CBAM i praksis kan utvikle seg til en global karbonskatt. 

– Mange land er for, men det ville vært vanskelig å få gjennomslag for i store internasjonale organisasjon som FN. Det er interessant at både USA og Kina mener dette er viktig. Når dette kommer inn i handelssystemet er det ingen vei tilbake, spekulerer Thorheim. 

Norsk Industri mener det er mulig å omgå regelverket 

Fagsjef Knut L. Baumann i Norsk Industri Jobber med EU/EØS-spørsmål med særlig fokus på energi og klima. I tillegg til problemstillingene NHO og LO trekker fram, peker han på flere usikkerheter og ubesvarte spørsmål: 

Det er uavklart når CBAM-ordningen skal utvides til å gjelde flere varer og sektorer. Det gjenstår fortsatt å velge metodikken som skal sette prisen på sertifikatene. Det må bygges opp et enormt byråkrati for å håndtere CBAM. Og det er en viss usikkerhet om hvorvidt CBAM er forenelig med WTO-regelverket, påpeker Baumann.

Du kan ende opp med at den «skitne» aluminiumen sendes til andre deler av verden, mens EU får den «rene»

Knut L. Baumann
Fagsjef i Norsk Industri

– EU-kommisjonen mener det er det, men andre har kommet til motsatt konklusjon. Det vil egentlig først kunne avklares hvis det reises en sak i WTO, og det er ikke usannsynlig, sier Baumann til Altinget. 

WTO-regelverket er også en av grunnene til at det er vanskelig å komme opp med en god løsning for å bevare konkurransefordelene ved eksport til land utenfor EU. 

Videre mener Baumann at det er fullt mulig for produsenter utenfor EU å omgå regelverket. Han bruker Kina som eksempel, et land som i all hovedsak produserer aluminium med kullkraft, men som også har noe vannkraftproduksjon. 

– Man kan forestille seg at en kinesisk aluminiumsprodusent sier at det de eksporterer til Europa er produsert på vannkraft, og ikke kull. Det er krevende å få verifisert at det stemmer. Uansett kan du ende opp med at den «skitne» aluminiumen sendes til andre deler av verden, mens EU får den «rene». Da er du plutselig like langt når det gjelder globale utslipp, sier Baumann. 

Uavklart om CBAM er EØS-relevant 

Fordi CBAM er tett knyttet til EUs kvotesystem, som Norge er en del av, vil ikke Norge måtte betale for slike sertifikater. Finansdepartementet skal avklare om forlaget har EØS-relevans utover dette når den er ferdig behandlet i EU. Det mener imidlertid både LO og Norsk Industri at den er. 

– Kommisjonen har gått ut ifra at Norge regnes som et EU-land i forhold til import og eksport av CBAM-varer, sier Are Tomasgard til Altinget. 

– Jeg vil tro at det er EØS-relevant, og hvis ikke vil det uansett påvirke kvotehandelssystemet som vi er en del av. Hvordan regjeringen skal løse det lovteknisk hvis CBAM ikke skal innlemmes i EØS, blir en nøtt å knekke, sier Knut Baumann i Norsk Industri.

Omtalte personer

Knut L. Baumann

Fagsjef, Energi/miljø, Norsk Industri

Are Tomasgard

LO-sekretær

Anne Margrethe Lund

Direktør for NHOs Brusselkontor
Bachelor i statsvitenskap, samfunnsgeografi og sentraleuropeiske studier (Universitetet i Oslo), master i internasjonal politikk (Newcastle University)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00